Mangeårig styremedlem i Norsk-russisk kultursenter og en av pionerene i senterets undervisning i norsk språk og kultur for russiskspråklige, Leif-Victor Oppedal, ble under farmasidagene 2009 5.-7.november tildelt Norsk Farmasøytisk Selskaps medalje ”Det giftige kors” med diplom. Dette er en høy utmerkelse som er blitt bare 33 farmasøyter til del i tidsrommet 1970 til 2009. Styret i Norsk-russisk kultursenter gratulerer Leif-Victor med medaljen og benytter anledningen til også å takke for hans utrettelige og store innsats i senterets arbeid.
 

Den 18.november er den offisielle bursdagen til Fader Frosts i Russland.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fader Frost, på russisk Ded Moroz (med kyrilliske bokstaver skrevet Дед Мороз, egentlig «Bestefar Frost») er en sagn- og eventyrfigur i øst-slavisk folkediktning der han opptrer som vinterkonge og skogens mektige hersker. Tidlig på 1900-tallet ble skikkelsen del av den russiske nyttårsfeiringa med omtrent samme rolle som julenissen i vestlige land. Etter 1935 ble Fader Frost kjent som nyttårsnisse over hele det tidligere Sovjetunionen og i Østblokk-landene.

I den gamle russiskortodokse kirken var St. Nikolas, forbildet for den moderne julenissen, den helligste av alle helgener og brakte også der gaver. I Russland og den slaviske folketradisjonen er det imidlertid eventyrskikkelsen Ded Moroz, som vanligvis kalles Father Frost på engelsk og Väterchen Frost på tysk, som står sterkest som vinterkonge og en slags julenisse. Det var likevel først på 1910-tallet han ble vanlig innslag på nyttårsfestene i Russland, en skikk som ble avbrutt i 1927, da det russiske kommuniststyret forbød alle slike dekadente festligheter. Nyttårsfeiringa ble imidlertid gjeninnført av myndighetene i 1935 som et kulturpolitiske propagandagrep for å erstatte den kristne høytidsfeiringa. Fra da av har Fader Frost kommet med gaver til barna på nyttårsaften.
Etter sovjetrussisk mønster opptrer den russiske Fader Frost vanligvis under store, organiserte feiringer for barn ved nyttårstreet på nyttårsaften. Da kommer han sammen med barnebarnet Snegurotsjka (Снегурочка), «Snøpiken», «Snøjomfuren» eller «Snøprinsessa», og deler ut nyttårsgavene personlig sammen med henne. Ofte er gavene standardiserte som under norske juletrefester. Når barna er små kan også Fader Frost levere gavene «i hemmelighet» som den angloamerikanske julenissen, det vil si legge dem fra seg under treet. Fader Frost kan også få hjelp av dyra i skogen...

(Forkortet versjon)
Les mer..

 

Halloween er det engelske navnet på Allehelgensaften, det vil si natta før Allehelgensdag, den katolske minnefesten for helgener og martyrer, og feiringa av denne kvelden. Ifølge engelsk tradisjon feires Halloween om kvelden den 31. oktober, dagen før 1. november, mens Allehelgensdagen eller «helgemess» i Norge er lagt til første søndag i november. Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledte barn hver høst går fra hus til hus og tigger godteri. I dag er imidlertid skikken blitt utbredt også i andre deler av den vestlige verden, der verken allehelgensaften eller -dagen har vært viktige festdager tidligere. Norge har ingen tradisjon for slik feiring, men amerikanskinspirert halloweenfeiring ble introdusert i noen miljøer på slutten av 1990-tallet. Donald Duck-bøkene har trolig bidratt til å gjøre fenomenet kjent for et større publikum. De siste årene har det vært knyttet en rekke volds- og hærverksepisoder til amerikansk halloween-feiring i Norge.

Ordet Halloween stammer fra (All) Hallows Eve eller All Saints Eve , det vil si «alle helliges kveld». I katolsk tradisjon er kvelden før Allehelgensaften en tid for forberedelser til denne obligatoriske feiringa.

Den amerikanske feiringa av Halloween stammer fra den katolske allehelgensdagen som igjen har trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. I protestantiske land sluttet allehelgensdag etter hvert å være helligdag (i Norge skjedde dette i 1770. I USA fikk feiringen sin moderne form på slutten av 1800-tallet). Noen tradisjoner som hadde overlevd lenge i Irland, kom til USA med irske immigranter. I Sverige fikk skikken et gjennombrudd 1995 og i Norge rundt år 2000, drevet frem av påvirkning fra amerikansk massekultur og kommersielt press.

Den moderne feiringa av Halloween varierer fra land til land, mellom ulike religiøse grupper og i forskjellige miljøer. Amerikanske...

(Forkortet versjon)
Les mer..

 

Mikhail Frunze russisk Михаил Васильевич Фрунзе, rumensk Mihail Frunză (født 2. februar 1885, død 31. oktober 1925) var en revolusjonær leder under og etter Den russiske revolusjon og spilte en viktig rolle for bolsjevikene under Den russiske borgerkrigen. Frunze døde av forgiftning under en operasjon, sider ved det som skjedde tyder på at Stalin sto bak for å kvitte seg med en mulig rival. Sovjetunionens ledende militærakademi, Frunze-akademiet ble oppkalt etter han, samme ble byen han hadde vokst opp i, Bisjkek i dagens Kirgistan.

Max Linder (født Gabriel-Maximilien Leuvielle 16. desember 1883 i Frankrike, død 31. oktober 1925 i Paris) var en fransk skuespiller.Linder startet sin karriere i 1905 hos Pathé Frérés. I løpet av noen få år oppnådde han stjernestatus som "Max", en sjarmerende gentlemann iført flosshatt, stokk, og mustache. "Max" opptrådde i flere hundre kortkomedier mellom årene 1907-14. Linder ble snart verdensberømt. I 1913 drog han på turnè Europa rundt og ble mottatt av massenes hyllninger. Ingen annen filmskaper hadde tidligere fått slik respons. Han var verdens første filmstjerne.I 1915 fikk hans popularitet imidlertid en brå slutt. Han meldte seg frivillig som soldat ved fronten, men han ble angrepet av gass tre ganger, omkom nesten. Han måtte sendes hjem etter et halvt års tid, meget ustabil både fysisk og mentalt. Skjønt Linder laget noen av sine beste filmer etter første verdenskrig, deriblant langfilmen "Seven Years Bad Luck" (Hollywood, 1921) klarte han aldri å gjenoppnå den popularitet han tidligere hadde hatt.Max giftet seg i 1923 med syttenårige Jane Peters. De fikk en datter, Maud, og ekteskapet så ut til å bli lykkelig. Men tross framgangene, var Max svært deprimert (sannsynligvis hovedsakelig på grunn av gassangrepene under krigen). Han begikk selvmord på et hotell i Paris sammen med sin kone, oktober-natt, 1925.I dag er det ikke mange som husker Max Linder. Men han har...

(Forkortet versjon)
Les mer..

 

Advent er en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin Adventus (Redemptoris), «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er første dag i kirkeåret.

I ortodokse kirker begynner advent 15. november, og varer i 40 dager. I andre kirker begynner den på søndagen som er nærmest festen for St. Andreas (30. november), og varer fram til jul. Fjerde søndag i advent kan da falle på julaften.

Det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. Den tidligste referansen man ser til at det er noe spesielt med tiden før jul er fra et konsil i Saragossa i 380, der det forbys å være fraværende fra kirken i de tre ukene mellom 17. desember og Herrens åpenbaring (Epifani), 6. januar. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524. Den ble da fastlagt som starten på kirkeåret.

Den ble tidligere markert som fastetid i alle kirker, men dette er ikke lenger universelt. I den katolske kirke er den fortsatt en faste- og botstid, men med mindre strenge regler enn fastetiden før påske. I ortodokse kirker er det strengere, og den kalles der ofte vinterfasten. Protestantiske kirker og den anglikanske kirke markerer den i liten grad som faste- og botstid.

I kirker som bruker liturgiske farger er adventsfargen fiolett, som tradisjonelt er en botsfarge. I den katolske kirke kalles tredje søndag i advent Domenica Gaudéte, «Gled dere-søndagen», og denne dagen kan rosa brukes som liturgisk farge.

Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn til jul. Hun fant opp adventstaken, og tente lys for å telle ned til jul (ifølge Terje Nordby, forfatter av Mytekalender Vinter og programleder av Mytekalender på NRK P2). Adventskransen består av fire lys (moderne adventsstaker...

(Forkortet versjon)
Les mer..

 

Vladimir I Svjatoslavitj (Russisk; Владимир, Vladimir eller den nordiske skrivemåten Valdemar), kalt Vladimir den store (Vladimir Velikij) eller Vladimir den hellige (Vladimir Svatoj), født omkring 956-958, død 15. juli 1015, var storfyrste av Kiev. Han var sønn av Svjatoslav I og Malusja. Han var fyrste av Holmgard 970 - ca 980, og storfyrste av Kiev ca 980 - 1015.
Med ambisjonen om å forene folket i Kievriket ville storfyrste Vladimir gi dem en felles religion. Han prøvde å slå sammen alle de hedenske gudene i riket til en religion, men det mislyktes og han lot seg døpe i 988 og dermed ble den gresk-ortodokse kirken etablert i landet. Vladimir kristnet da hele Kievriket.
Han gifte seg i 989 med Anna av Bysants.
Barn: Jaroslav I av Kiev, Vissavald, Iasaslav, Mtsislav, Premislava som ble gift med Vladislav av Ungern, Svjatoslav, Sudislav, Wizeslav.
Adoptivbarn: Svjatopolk I.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedia
 

Arbeidernes internasjonale kampdag (1. mai) er en dag for å vise arbeiderklassens styrke og føre fram viktige saker for arbeidsfolk i dag.

Haymarketopptøyene

Haymarketopptøyene skjedde i Chicago 4. mai 1886, da streikende arbeidere demonstrerte for 8 timers arbeidsdag på Haymarket-torget. To hundre politimenn gikk til angrep på de for å oppløse demonstrasjonen, da noen kastet en bombe fra en sidegate. I det kaoset som følget begynte politiet og noen av arbeiderne å skyte på hverandre. Da røyken lettet, hadde syv politimenn og tre ganger så mange arbeidere blitt dødelig såret.

Åtte anarkister og streikeledere ble arrestert, tiltalt og dømt for å ha medvirket til at en bombe ble kastet mot politiet. Fire av de dømte ble hengt. En femte begikk selvmord i fengselet.

Da saken ble tatt opp noen år senere, ble det klart at det hadde skjedd justismord - bokstavlig talt - for det var ikke klare bevis for at de hadde gjort lovbruddet de ble dømt og hengt for. Tre overlevende dømte, ble sluppet fri fra fengselet i 1893. De som allerede var hengt ble martyrer for arbeiderbevegelsen.

Den internasjonale arbeiderkongressen kom sammen i Paris i 1889 for å stifte Den annen Internasjonale. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Til minne om Haymarket-anarkistene ble Første mai valgt som internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 

Frigjøringsdagen i Norge den 8. mai 1945 er den dagen tyske militære styrker kapitulerte etter fem år med okkupasjon. Tyskland kapitulerte betingelsesløst, og ut over sommeren 1945 ble de tyske styrkene sendt tilbake til Tyskland. De allierte fryktet at den tyske hæren i Norge skulle nekte å kapitulere og sette opp et fanatisk forsvar på norsk jord. At Tyskland frivillig ville oppgi kontrollen av Norge, som var sterkt befestet og hvor de hadde nesten en halv million soldater stående, var på ingen måte gitt. Men øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten Dönitz om dette.
Berlins forsvar kapitulerte 2. mai, og to dager senere kapitulerte de tyske styrkene i Nederland. 7. mai kl 02:41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz til general Montgomery i Reims, et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl 11 neste dag, og Churchill og president Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag. Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter, og 8. mai kl 23:30 dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. Pga ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland på denne dato.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 

Angrepet på Norge i 1940 (Unternehmen Weserübung) var det tyske angrepet på Norge 9. april (Weserübung-Nord) og Danmark (Weserübung-Süd) under 2. verdenskrig. Kodenavnet kan oversettes til norsk som Weser-øvelse; Weser er en elv i Tyskland.
Angrepet ble mulig fordi det norske nøytralitetsvernet var svakt, og det alt vesentlige var kjent om oppbygging og plassering av styrker. Angrepets styrke var de fleste steder på et par tusen mann, og først etter at de tyske styrkene hadde fått nødvendige brohoder ble styrkene forsterket. I liten grad var det norske forsvar forberedt og trent på å møte en angriper av denne styrke og type, men der det var mulig ble de tyske styrker engasjert slik at resten av hæren kunne mobiliseres.
Operasjonen begynte for den tyske flåtes (Kriegsmarine) vedkommende den 7. april 1940. I operasjonen deltok bl.a slagskipene «Scharnhorst» og «Gneisenau» samt krysserne «Admiral Hipper», «Blücher» og lommeslagskipet «Lützow». Krigsmarinen led svære tap i Norge, bl.a den tunge krysseren «Blücher» ved Oscarsborg, de lette krysserne «Königsberg» i Bergen og «Karlsruhe» på retur fra Kristiansand. I Narvik mistet de ti Zerstörere/(jagere) og en ubåt (U64) som ikke kunne utnyttes optimalt i norsk farvann.
Den britiske marinen begynte krigen med HMS «Warspite» og H-gruppen av jagere, HMS «Hunter», HMS «Hardy» osv. Dessuten kom mindre marinestyrker ifra Polen (jagerene ORP «Grom», ORP «Blyskawica» og ubåten ORP «Orzel») og Frankrike. England og Frankrike sendte styrker for å hjelpe den norske motstanden, til Åndalsnes, Namsos og Narvik. Dessuten sendte britene noen få fly til Norge, blant annet en skvadron Gloster Gladiator fly som opererte fra Lesjaskog, videre Gloster Gladiator fra Bodø samt Hurricane på Bardufoss. Dessuten deltok endel Blackburn Skua blant annet fra baser i Storbritannia. Den første allierte planen var å gjenerobre Trondheim og Narvik. Tanken var å stenge malmtransporten...

(Forkortet versjon)
Les mer..

 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nikolaj Vasiljevitsj Gogol (russisk Николай Васильевич Гоголь, ukrainsk Микола Васильович Гоголь - Mykola Vasiljovytsj Hohol, født 20. marsjul./ 1. april 1809greg. i Velikije Sorotsjinskij i guvernementet Poltava 300 kilometer sydøst for Kiev, død 21. februarjul./ 4. mars 1852greg. i Moskva) var en forfatter og dramatiker. Han var altså opprinnelig fra Ukraina, men flyttet 19 år gammel til St. Petersburg i Russland hvor han siden bodde. Selv om han står i en russisk forfattertradisjon og må regnes blant russerne, er det mulig å spore elementer fra ukrainsk folkediktning og ukrainske tradisjoner i noen av verkene hans.

Den store russiske dikter i tiden Gogol vokste opp var Aleksandr Pusjkin, og Gogols første dikteriske forsøk var sterkt påvirket av ham. Gogol ville også være poet, og gav ut noen små verk under pseudnymet V. Alov (blodrød), verk han siden sies å ha brent da de ble utsatt for kritikk.

Prosadebuten kom med novellesamlingen Aftener på en gård ved Dikanka, med undertittel « Fortellinger utgitt av birøkteren Rudyj Panko ». Også her brukte Gogol pseudonym som et forsvar mot samtidens konservative kritikere, som ikke vek tilbake for å slakte en debutant. Men frykten var ubegrunnet og samlingen ble godt mottatt. Gogols fortellinger representerte nor nytt i russisk litteratur. 1820-årene var poesiens tiår i Russland, og den lille prosa som fantes var inspirert av franskmennenes, der knapphet og presisjon var viktigst. Gogol brøt med alt dette, hans betraktninger var omstendlige og snirklete, ordbruken var utradisjonell med et folkelig russisk språk, også iblandet ukrainske ord og uttrykk. Denne stilen skulle Gogol utvikle i sine senere verker.

Hans mest kjente verk er romanen Døde sjeler, novellen Kappen og teaterstykket Revisoren.