Norsk-russisk kultursenter
Om NRKS Arkiv Galleri Linker  






     

Referat fra seminaret "Norge og Russland i samspill og kontrast"
Artikkel opprettet 13.02.2007

Tangeringspunkter i litteraturen og kulturen gjennom historien til i dag.”. Lørdag 11.11.2006 kl. 10 – ca. 15.30 i NFF og Fritt Ords lokaler, Uranienborgvn 2, Oslo.

Formann i Norsk-russisk kultursenter Cand. Philol. Raisa Cirkova: Velkomstord på seminaret ”Norge og Russland i samspill og kontrast”

Seminaret er organisert i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og er støttet av Fritt Ord og Kulturrådet. Norsk-russisk kultursenter (NRKS) vil takke samarbeidspartnere og alle de foredragsholderne som har sagt seg villige til å komme og dele av sine kunnskaper med oss.

Det er fjerde år på rad at NRKS organiserer et slikt seminar. Det har skjedd mange ting på mange felt siden det første seminaret. For det første er antallet mennesker med bakgrunn fra Russland og det tidligere Sovjetunionen stadig økende i Norge. Det skyldes først og fremst at det inngås ekteskap hovedsakelig mellom norske menn og russiske kvinner. Men også mange russisktalende fra Baltikum er kommet for å arbeide i Norge.

Her er det NRKS kommer inn som et redskap til forståelse, til vennskap og til orientering i en komplisert verden og en ofte vanskelig hverdag. Senteret har som hovedoppgave å spre kjennskap til Russland og Russlands kultur i Norge og til Norge og norsk kultur blant russerne i Norge og andre steder.

Fra å være en liten kulturorganisasjon har NRKS derfor vokst til også å bli en integrasjons- og undervisningsorganisasjon og en form for krisesenter for mange som kommer til oss med sine problemer i møtet med Norge. Det drives en omfattende sosial rådgivning for medlemmer som har utfordringer på mange plan. Det kan gjelde alt fra godkjennelse av eksamenspapirer fra Sovjetunionen og dagens Russland til konflikter i flerkulturelle ekteskap. Her har NRKS hjemmesider på Internett vist seg som et nyttig kontakt- og informasjonsmiddel som også folk utenfor Oslo-området har tilgang til.

Som et ledd i dette arbeidet har NRKS en felles prosjekt med Norsk Folkehjelp som blant annet har hjulpet å sette i gang innføringskurs i norsk språk, samfunn og kultur for russisktalende og i russisk språk for norsktalende.

NRKS har organisert Russlands kulturdager i noen år på rad, blant annet med besøk av kunstnere fra Russland. Det arrangeres også månedlige møter med foredrag og kulturinnslag som har vist seg svært populære. Her har man kunnet møte flere av de eminente kunstnerne fra Russland som nå er bosatt i Norge og er i ferd med å skape seg et navn også i dette landet.

Virksomheten i NRKS øker altså stadig, også geografisk. Senteret hadde en tretrinnsplan – først å starte virksomhet i Oslo og omegn, deretter utvide til områdene rundt Oslofjorden og til slutt virke for vårt formål i hele landet. Og nå også internasjonalt. NRKS har opprettet to filialer, en i Drammen og en i Kongsberg. Senteret har kontakt med russisktalendes organisasjoner i Bergen, Trondheim og Vestfold og Nord-Norge, og vi har hatt et nært samarbeid med redaksjonen i den russiskspråklige avisen ”Sootechestvennik” (”Landsmann”).


Kontakten med det norske samfunnet og andre norske organisasjoner og myndigheter utgjør også en viktig del av senterets arbeid. NRKS prøver å være et talerør for innvandrerne fra Russland og fremme deres syn og saker gjennom innspill og senteret blitt valgt inn i Innvandrer rådet i Oslo kommune og i KIM, Kontaktutvalget for innvandrere og myndigheter. Dessuten har vi hatt god og fruktbringende kontakt med flere av representantene på Stortinget, som både har mottatt oss og merket seg våre syn, og som har kommet til våre møter for å orientere oss om viktige saker som er på tapetet i det norske samfunnet.

Samarbeid er et hovedprinsipp for NRKS virksomhet. Ved siden av samarbeidet med norske myndigheter og andre organisasjoner i Norge er senteret også medlem av en internasjonal paraplyorganisasjon, et råd med hovedsete i Moskva, MSRS, som har til formål å fremme samarbeid og kontakt mellom russisktalendes organisasjoner og grupper i andre land.. Dette arbeidet støttes nå av Russlands regjering som ønsker å knytte kontakt med landsmenn i andre land og fremme kjennskapet til russisk kultur i det som kalles russisk diaspora, altså russere i utlendighet, men også blant andre mennesker i de landene der de bor.

Med alt dette vil NRKS lette inngangen til det norske samfunnet og øke forståelsen for virkeligheten i Norge. I vår turbulente tid er kontakter og vennskap over landegrensene og over kulturgrensene viktigere enn kanskje noen gang. Vi har så mye å gi hverandre og så mye å lære av hverandre. Vi er kommet hverandre stadig nærmere og er blitt mer avhengige av hverandre. Derfor er det så viktig at vi kjenner hverandre og lærer å respektere hverandre og helst like hverandre.

Professor Erik Egeberg: Ibsen og norsk litteratur

Ibsen er den mest kjente norske forfatter i Russland, og han var viktig i Russlands åndsliv. Allerede i 1848 ble ”Et dukkehjem” satt opp i Russland. Og det ble utgitt en bok om Ibsen samme år. Man var opptatt av de sosialpolitiske temaene hos Ibsen. Dessuten mange mente at Ibsens verk hadde to faser en av dem var fase av realisme og en annen fase av symbolisme. Symbolistene hadde sin oppfatning av Ibsen ved Alexander Blok. Bloks kvinneskikkelser kan være inspirert av Ibsen. Belkin var opptatt av Ibsen som symbolist. Når det gjelder teaterframstillingene var Stanislavskij opptatt av det realistiske teater. Men forfatterskapet var ikke rent realistisk. For eksempel i ”De døde våkner” er det mye ikke-realistisk. Under den kommunistiske tiden ble for eksempel Stockman tolket politisk som en som avslører egoisme og småborgelighet, dvs.onde mennesker.

Ibsen i oversettelse kom først på tysk. Russere var en av de første som leste Ibsens verk fordi i Russland var mange som var velutdannet og kunne flere språk blant annet tysk.

Det finnes minst fem oversettelser av ”Peer Gynt” og de er ganske forskjellige. Ibsen i Russland er dramatiker slik som i Norge. Men også lyriker og det finnes en utgivelse på russisk av Ibsens dikt.

200-års jubileum for Ibsens død ble feiret i Russland og det betyr at russere har sans for den norske forfatteren.

Dosent ved universitetet i St. Petersburg Ljubov Karamysheva: To språk to tenkemåter.

I vår tid blir det stadig klarere at utviklingen går i retning av bredere kontakt, avhengighet og forbindelser mellom ulike land, folk og deres kulturer.

Mennesker deltar i allslags former for interkulturelle kontakter og samarbeider med folk fra andre kulturer, som ofte er vidt forskjellige. Ulikheter i språk, matvaner, klær, oppførsel og holdninger til arbeidsoppgaver skaper vansker i slike kontakter. Som eksempel kan nevnes at en russer kan kjede seg på en norsk fest, for et nyttårsselskap i et norsk firma består av mat, drikke og samkvem; folk går fram og tilbake og setter seg ved forskjellige bord for å være sammen. Et tilsvarende russisk selskap har ikke bare dette, men inkluderer obligatoriske spørrekonkurranser, gåter og vitser. Man får besøk av Julenissen og Snøprinsessen, det blir konsert og livlig musikk, og man danser til man stuper.

Geografiske, historiske og religiøse faktorer har påvirket utformingen av den russiske kulturen. Et særtrekk i dens utvikling er mangelen på en kulturell kjerne. Dette har ført til en dobbelthet, en stadig bestrebelse etter å forene det uforlikelige: det europeiske med det asiatiske, det hedenske med det kristne, frihet med despotisme.

Blant russernes positive karaktertrekk ser man i Europa seriøsitet, varme og åpenhet i samkvem mennesker imellom, munterhet, glede over høytider, gjestfrihet samt den russiske evne til improvisasjon: evnen til å ta seg ut av vanskelige situasjoner. Blant de negative trekk ser man passivitet, langmodighet, resignasjon og pessimisme, mangel på begrensninger, makelighet og stolthet - og en hang til det sterke.

Hvilke særtrekk har livet blant nordmenn? Framfor alt er nordmenn stolte over det som er skapt nettopp i Norge, slikt som ostehøvel, brunost og matpakke. Nordmenn er nøysomme og kan det å spare, dette vitner også matpakketradisjonen om. Å tilbringe tid i naturen er en populær tradisjon, men ikke bare det, det er en plikt for alle nordmenn. Man ser ofte normenn som uformelle og fremmede for patos, ærlige, litt tilbakeholdne, tause og med stor kjærlighet til naturen.

Det mellomkulturelle samkvemet innebærer at man bør ha kjennskap til kulturforskjellen mellom eget språk og partnerens. For eksempel kan en russer ikke tenke seg en situasjon, hvor han må si ”Takk for sist”, ”Takk for maten” eller ”Takk for meg”, akkurat som en nordmann ikke kan tenke seg å si ”(Til lykke med den) lette dampen”, slik russere sier når de møter en som nettopp har vært i badet.

La oss se litt mer på språkfakta: Noen forskere som Uorf (Worth?) har antatt at når et barn lærer sit morsmål, blir det skapt et filtrerende nett som gjør at det mulig å oppfatte verden i bestemte kategorier. Dette ble publisert allerede i 1956. Syntaks er ikke bare et særlig redskap for å formalisere språklige tegn i eksisterende språkmodeller; syntaksen vil også kode for en bestemt forståelse av omverdenen, og når det oppfatter dette vil barnet bli kjent med den nasjonale forståelsen av den, - men dette er, som man kan forstå, ikke den eneste måten.

Fraværet av en stiv og gitt ordstilling i russisk, danner på det psykologiske nivået denne særegenheten i forståelsen av verden: en oppfatning som er rotfestet i det ubevisste og som ser omverdenen som en universell struktur som ikke er presist utformet. I en slik verden kan alt hende. Dette bekreftes av leksikalske fakta, ved den spesifikke bruk av visse ord, modale ord, partikler og interjeksjoner. I det nevnte verdensbildet, som er eget for den russiske mentaliteten, har mennesket en følelse av at alt gagnlig kan hende, ettersom verden ikke har noen struktur. Derfor har for eksempel ordet ”sud’ba” (skjebne) stor betydning i russisk mentalitet. ”Ne sud’ba” (skjebneløs), ”Ot sud’by ne ujdjosh” (man slipper ikke unna skjebnen), ”Sud’by ne minovat’” (man unngår ikke skjebnen).

I den nasjonale mentaliteten fører fraværet av fast ordstilling i setningen til negative holdninger til alle formelle begrep som forbindes med styrende roller, for eksempel lov og makt; man foretrekker begrep som rettferdighet, sannhet og samvittighet.

Når man ser sammenhengen mellom språkstruktur og nasjonal verdensanskuelse kan man også se de viktige retningslinjene som er innkodet i språkstrukturen. Et ulogisk, ustrukturert og følgelig uberegnelig verdensbilde krever en rekke ulogiske og ikke-konstruktive handlinger av den som har en slik oppfatning. Dette blir da også bekreftet ved en analyse av særegenhetene i russisk virksomhet: en tendens til spontanitet framfor rasjonell beregning og planlegging. En komplisert samordning fører til at man ser deltakelse ut fra en tendens til enhet og kollektivitet, og derfor kreves det en utvikling av innstillingen til et annet menneske.

Blant moderne mennesker er den kulturelle egenart i utvikling, og de folkeslag som er med, finner stadig fler midler til å bevare sin nasjonale helhet og opprinnelighet. Denne tendens til at den kulturelle originalitet blir bevart, bekrefter en generell lovmessighet som består i at menneskeheten blir mer sammenbundet og enhetlig og ikke mister sitt kulturelle mangfold. I sammenheng med disse tendensene i samfunnsutviklingen, blir det svært viktig å kunne fastslå folkeslagenes kulturelle særtrekk, for at de skal kunne forstå hverandre og nå fram til gjensidig anerkjennelse.


Jon Roar Bjerkvold: Det musiske mennesket i Norge og Russland

Grieg er veldig populær i Russland og kanskje i større grad enn i Norge. En årsak til den russiske kjærlighet til Grieg kan være at begge de to land ble trukket med i en nasjonalromantisk bølge etter Napoleonskrigen, og Grieg brukte folkemusikk i likhet med den russiske komponisten Glinka. De to brukte ”kvinten”, som foredragsholderen mener er sjelen i de to lands musikk.

Det var et personlig vennskap mellom Grieg og Tsjaikovskij. De har skrevet en rekke brev til hverandre. Korrespondansen ble ført på tysk, men den ble oversatt og publisert også på norsk (Benestad, 1998).

Russland er det kommet ut en bok om Grieg i 1948 av Boris Asafjev. O. Levashova skrev den første doktoravhandling om Grieg i 1962. En gruppe russiske studenter som vant Spivakov Foundation konkurransen kunne få en studietur til et fritt valgt land. De valgte Norge på grunn av Trollhaugen og Grieg.

Grieg lever også i Russlands konsertsalene. Men det er interessant at russerne tolker Grieg annerledes. Det vil være interessant om denne forskjellen får komme fram i Grieg-året 2007.

Dina Roll-Hansen: Om å oversettelse russisk litteratur. Oversettelse av ”Døden og pingvinen av” av Andrej Kurkov

Oversettelser av samtidslitteratur er en unik kilde til kulturell utveksling. Ingen andre kulturuttrykk gir et tilsvarende velformulert innsyn i hvordan enkeltmennesker tenker og opplever samtiden. Russland er et viktig marked for norsk litteratur, selv om forskudd og royalties er små, men dette er i endring. Russland er på tredjeplass etter Tyskland og Frankrike/Nederland. Det russiske markedet er stort, og det har vært skrevet mye bra norsk for tiden. Hvorfor oversettes så lite fra russisk til norsk. Det er ikke spesielt for russisk, andre språk er også i samme situasjon. Relativt lite oversettes, men det meste fra engelsk. Norske lesere leser stort sett norsk bortsett fra noen oversatte unntak. Tendensen til å lese mye norsk understøttes av innkjøpsordningene for norsk litteratur. Tyskland oversetter mye fra andre språk og åpner for så vidt for mye norsk litteratur og russisk. Men i Russland har det vært stor interesse for litteratur fra vesten i de senere år. Selv om Russland med sine 160 millioner mennesker er et stort marked, trykkes ofte oversettelser i små opplag, på et par tusen. Men noen trykkes i store opplag, slik som Ingvar Ambjørnsen og Erlend Loe. Når det oversettes lite fra russisk kan det ha å gjøre med at det er få norske speidere med kunnskaper og litterære kontakter. I høst kommer de store forlagene med en tittel hver.
I flere anmeldelser har den surrealistiske-groteske tendensen i moderne russisk litteratur vært trukket fram. Og det er riktig dette er spesielt eller særlig framtredende. Foredragsholderen gikk så over til å si særlig mye om en av høstens bøker Andrej Kurkov: Døden og pingvinen.


Dr. Philos. Elena Tkachenko: Tospråklighet blant russiske barn i Norge

Mange russiske familier som flytter til Norge og også kvinner som gifter seg med nordmenn, står ofte ovenfor et problem: hvilket språk bør man snakke med barna sine på. Selv om problemene kan være litt forskjellige hos de russiske familiene og hos de som bor i blandete ekteskap, kan de bli sett på under ett fagområde – nemlig barns tospråklige utvikling. Det formidles dessverre for lite kunnskap av førskolelærere og lærere på skolen. Derfor er det ganske mange som oppfatter tospråklighet som et problem, og ikke som en viktig ressurs.
Foredragsholderen tok opp dette temaet og diskuterte ulike stereotyper som eksisterer om tospråklighet og barnas tospråklige utvikling. Hun tok for seg ulike myter som finnes om tospråklighet. Deretter fortalte hun om ulike typer av tospråklighet, forskjellige tospråklige situasjoner, og strategier som foreldrene kan velge når de vil oppdra barna sine tospråklig. Til slutt nevnte hun noen problemer som ofte oppstår i tospråklige familier, og diskuterte ulike måter å løse slike problemer på.
Foredragsholderen jobber selv med et forskningsprosjekt om tilegnelse av verbmorfologi av tospråklige norsk-russiske barn i alderen fire til åtte år, og har derfor en del erfaring med dette. I foredraget refererte hun til reelle situasjoner fra sin forskning og ga flere eksempler som kunne være relevante.




Skribent Bjørn Bratbak: ”Det russiske forliset ved Jærens rev i februar 1919”.

Skribenten Bjørn Bratbak kåserte rundt fortellingen i sin neste norsk-russisk relaterte bok: ”Det russiske forlis ved Jærens rev i februar 1919”. Natten mellom 4. til 5. februar 1919 forliste den russiske lystyacht ”Borevoi” ved Jærens rev. Om bord befant seg en russisk familie, foreldrene og syv barn. Eldste datteren var midt i tyveårene, yngste datter var bare to år. Det var to sønner i tenårene. I tillegg til familien fulgte en matros som tidligere hadde seilt som sjømann i den russiske handelsflåten. Fartøyet var under seiling fra København til Murmansk. Kaptein, og også eier av ”Borevoi”, var familiefaren Georgi Kondratieff, en sjøkaptein i den russiske ”Frivilligflåten”.

Det blåste sterk vind mot Jærkysten da forliset skjedde ved tretiden om natten. Det var også svært kalt og tidvis tette snø- og haglbyger. Skipet støtte mot et undervannsskjær, fikk straks 60 graders slagside og ble liggende fast på skjæret. Etter noen dramatiske timer om bord, mens sjøen brøt rundt det grunnstøtte fartøyet, kastet matrosen Terestsjenko seg i sjøen og klarte å svømme inn til stranden. Det var da allerede begynt å lysne. Den tapre Terestsjenko så lys på nærmeste gård og fikk varslet om forliset og om de ni som fremdeles befant seg om bord.

Fra gårdene Reve ved forlisstedet ble det straks organisert redningsarbeid. Fra land kunne de i morgenlysningen se det grunnstøtte skipet, og da de også så en kvinne som holdt et lite barn i armene, lot en av bøndene seg med fare for sitt egen liv ro ut til havaristen. Etter flere timers vanskelig redningsarbeid ble hele familien reddet i land og innlosjert på nærmeste bondegård. Melding om forliset ble sendt lensmannen og til politiet i Stavanger, og også til den russiske visekonsulen i Stavanger. Utover formiddagen kom derfor tollere, politi og en representant for visekonsulen til Reve. Visekonsulen skaffet også en bergningsbåt som både denne dagen og dagen etter forsøkte å trekke ”Borevoi” av grunnen, uten at det lyktes på grunn av været og skadene som skipet hadde fått.

Så snart nyhetene om forliset ble kjent begynte det å oppstå rykter og myter rundt fartøyet og de som hadde vært om bord. Det het seg at familien var en fremtredende russisk adelsfamilie som var på flukt fra revolusjonene i hjemlandet. Det ble fortalt at ”Borevoi” skulle ha tilhørt den russiske militærattaché i København, og at det om bord i skipet skulle befinne seg både viktige dokumenter og verdisaker som sølv og gullbarrer. Politimesteren i Stavanger fant forliset så mistenkelig at han sendte to betjenter fra oppdagelsespolitiet til Reve under dekke av å opptre som tolltjenestemenn.

Den russiske familien fant seg vel til rette på bondegården på Reve og ble boende der i flere uker. Vraket av ”Borevoi”, inventaret og annet av skipsutstyret som var reddet i land, ble solgt på auksjon. Skipsklokken og navnebrettet ble tatt vare på og befinner seg fremdeles på Reve gård. Alle som opplevde forliset er nå døde, men mytene rundt den mystiske russiske familien lever fremdeles i beste velgående på Jæren. Det fortelles om hvor livlige og viltre de russiske barna var, nærmest uskikkelige sett med norske øyne, sammenlignet med de mer stillferdige Reve-barna. Det fortelles også om fotografier som familien brakte med seg. På disse var skipets eier og kaptein avbildet sittende som nummer to ved siden av tsar Nikolai II.

Matrosen Terestsjenko forlot Reve etter noen dager, kom seg til Bergen og videre derfra med den russiske isbryter ”Ivan Sousanin” som skulle returnere til Arkhangelsk. Den hadde brakt ministerpresident Nikolai Tsjaikovski, formann i den Nordrussiske regjeringen, fra Arkhangelsk til Bergen. Han var på vei til fredskonferansen i Paris. Familien Kondratieff bestemte seg for å bli i Norge enda en tid. Etter noen uker flyttet de til Stavanger hvor de tok inn på hotell. I begynnelsen av mai forlot de Stavanger og nådde frem til Murmansk. Da hadde eldste sønnen, 19 år gamle Georgii, fått hyre på stavangerskipet D/S ”Barfond” som gikk i rute mellom Norge og vestkysten av England. Han skulle aldri komme til å se igjen sin familie og sitt fedreland etter dette. Han forsvant på havet noen år senere.

Familien Kondratieff ble i Murmansk noen år, men flyttet så til Petrograd i 1922 og bosatte seg der. Der døde kaptein Georgii Kondratieff i en alder av 63 år i en trafikkulykke. Den andre sønnen, Kirill, ble sjømann og kaptein i handelsflåten som sin far. Under andre verdenskrigen seilte han som kaptein på lasteskipet ”Belarussija”. Under seiling med krigsmateriell fra USA til de sovjetiske nordøstområdene ble skipet hans i 1944 ved et mistak torpedert av den amerikanske ubåt SS-381 ”Sandlance” og gikk ned i løpet av få minutter. Femten av besetningen omkom med det samme, de andre forsøkte å ta seg frem over isen til fast land, men døde en etter en under store lidelser. Den første som døde var Kirill. Bare to overlevde og kunne fortelle hva som hadde skjedd. Kondratieff-familiens døtre giftet seg med sjømenn, og ble enker innen andre verdenskrigen var slutt. Datteren Alexandra døde under beleiringen av Leningrad. På Jæren og i Stavanger visste man ikke noe om Kondratieff-familiens skjebne etter den forlot Rogaland, før i 2002 da Bjørn Bratbak under sitt arbeid med historien sporet etterkommerne i Moskva.

Mens familien oppholdt seg i Rogaland våren 1919, skrev Alexandra ned familiens dramatiske historie, fikk den antatt og mottok 125 kroner for dette. Om og eventuelt hvor denne beretningen kan være trykket, eller kan befinne seg, er ett av de spørsmål som Bjørn Bratbak håper å finne svar på før boken om ”Borevoi” skal i trykken. Likeså håper han at noen av dagens russere, enten et norsk-russisk kultursenter, eller den russiske ambassaden, skal oppfylle den bønn som kaptein Georgii Kondratieff så sterkt ivret for før han forlot Norge våren 1919, at de norske redningsmennene, som med fare for sitt eget liv reddet familien fra den visse død, burde belønnes. Redningsmennene mottok aldri noen påskjønnelse og de er alle døde. I lokalmiljøet på Jæren ville det nok bli verdsatt om kaptein Kondratieffs sterke ønske nå skulle bli oppfylt, selv om det ville bli symbolsk og snart 90 år etter den dramatiske hendelsen.

Zhanna Furunes








http://www.du-store-verden.no/
   
© Norsk-russisk kultursenter   Web: Roy Carstensen. Oppdatert: 08.04.2018
Norsk-russisk.no bruker cookies for å huske ditt språkvalg på websiden.
Klikk på norsk eller russisk flagg i hjørnene for å velge språk.
OK