Norsk-russisk kultursenter
Om NRKS Arkiv Galleri Linker  






     

KRIGSGRAVER SØKER NAVN
Artikkel opprettet 19.06.2011

Mer enn 60 år har gått siden seieren over nazi-Tyskland.

Vår generasjon, en generasjon av barn og barnebarn av soldater som kjempet i andre verdenskrig, kjenner denne krigens grusomheter fra lærebøker i historie, filmer, egne fedre og bestefedre. Heldige er de som hadde slektninger som kom fra krigen i live, men dessverre er det mange fler som krigen fratok ektemenn, fedre, brødre, sønner, liv og til og med navn. Hundretusener av savnede, hundretusener av fanger som aldri kom tilbake fra fangenskap, ble begravd i tallrike graver i flere land som var okkupert av tyskerne. Mange navn ble tapt og er fremdeles ukjente. Slektninger og etterkommere som vil hedre deres minne, vet ikke hvor disse gravene er.

Tiår etter krigen ble det mulig å få identifisert mange av dem som mistet livet i tysk fangenskap. Men tusenvis av soldater hviler i dag langt fra fedrelandet. Borte fra sine etterkommere som ikke har noen mulighet til å besøke deres graver fordi de ikke vet hvor de dødes graver befinner seg.

Norge er ett av tidligere okkuperte land der sovjetiske soldater ble holdt i fangenskap, og hvor mange av dem døde og ble begravd.

I 2009 fikk en gruppe norske forskere fra Falstadsenteret i oppdrag av kirkedepartementet å utforske muligheter for å identifisere de sovjetiske soldatene som mistet livet og ble begravd i Norge under andre verdenskrig. Det er kjent at av cirka 12 700 døde soldater, har rundt 2700 blitt identifisert. Forskere ved Falstadsenteret satte i gang et prosjekt “Krigsgraver søker navn“ for å identifisere flest mulig drepte, og for å lage et dataregister som inneholder informasjon om hver av dem.

Prosjektet, som har krevd mye tid og omfattende arbeid, har allerede gitt resultater opplyste Falstadsenterets representanter på et informasjonsmøte 23. mars i Fritt ords lokaler i Oslo. De fortalte her om arbeidet som senteret har utført, om metodene som er brukt for å finne navn og gravsteder, om senterets samarbeid med arkiver i den tidligere Sovjetunionen, og om resultatene per dags dato.

I løpet av prosjektet har senterets forskere klart å identifisere 3400 døde som tidligere var helt ukjente. I tillegg har de funnet meget utfyllende informasjon om 1500 personer som tidligere var kjent kùn ved navn. All informasjon som er funnet, registreres i en database under http://krigsgraver.no. Databasen er etablert av forskerne som håper på å utvide registeret gjennom samarbeid og gjensidig informasjonsutveksling med både offentlige instanser i eks-Sovjetunionen, og private pårørende. På møtet i Fritt ord takket kirkeminister Rigmor Aasrud, Russlands ambassadør til Norge Vyacheslav Pavlovskiy, Ambassaderåd Vladimir Isupov, Ukrainas ambassadør til Norge Oleksandr Tsvietkov og lederen for Norsk-russisk kultursenter Raisa Cirkova og Falstadsenteret og ga alle uttrykk for at prosjektet har uvurderlig betydning. De snakket om krigens grusomheter, om sorg og om minnene om de vi kan takke for at vi lever i en verden uten krig. Forhåpentligvis vil vi i nær fremtid få vite navnene til enda fler, takket være det store arbeidet Falstadsenteret har gjort. De som var til stede fikk se en samling videoer og bilder fra krigstiden funnet i norske arkiver, samt bilder av sovjetiske graver fra ulike regioner i Norge, tatt av medarbeiderne i prosjektet.

Den kunstneriske delen av presentasjonen ble besørget av to medlemmer av Norsk-russisk kultursenter: Chopins ballade ble fremført av den berømte russiske pianisten Anna Valentik, og sangerinnen Natalia Sofiskaia fremførte russiske romanser.

Natalia Sofiskaja,
Styremedlem i NRKS
Oversatt av Tore-Jarl Bielenberg








http://www.skedsmo.kommune.no/
   
© Norsk-russisk kultursenter   Web: Roy Carstensen. Oppdatert: 08.04.2018
Norsk-russisk.no bruker cookies for å huske ditt språkvalg på websiden.
Klikk på norsk eller russisk flagg i hjørnene for å velge språk.
OK