Norsk-russisk kultursenter
Om NRKS Arkiv Galleri Linker  






     

Foredrag av Tatiana Kazarinova på møtet i NRKS den 19. januar 2006
Artikkel opprettet 12.03.2006

Tatiana Kazarinova er professor, kunsthistoriker, som har fått æretittelen fortjent kulturarbeider i Russland og har vunnet Grant-prisen for sin kulturelle innsats. Tatiana Kazarinova og Norsk-russisk kultursenter har hatt et mangeårig vennskaps- og samarbeidsforhold. Mange russere og nordmenn kjenner henne også som koreograf og kunstnerisk leder for folkedanseensemblet fra Perm i Russland, ”Vesljana” som har vært våre gjester flere ganger i forbindelse med ”Russiske kulturdager”, og den 19. januar 2006 holdte hun foredrag hos oss, med temaet ”Arbeidet for å bevare og videreutvikle russernes og de nasjonale mindretallenes folkekultur og tradisjoner i dagens Russland, med eksempler fra høyere kunst- og kulturskoler og om de nye kravene til dette arbeidet i Russland.” Hennes foredrag vakte stor interesse og førte til livlig diskusjon. Nedenfor kommer hennes foredrag i forkortet utgave.

Arbeidet for å bevare og videreutvikle russisk folkekultur, etniske minoriteters kultur og tradisjoner og dagens utfordringer på dette området

1.12.2005 ble Perm fylke og Komi-permiakiske autonome området slått sammen ved et vedtak fra den russiske regjering. 96% av befolkningen sa ja til sammenslåingen i folkeavstemningen i desember 2003.

Jeg vil minne om at KPAO var en del av Perm fylke fram til slutten av 1980-tallet. Så ble det en egen administrativ enhet i den russiske føderasjonen. Men en rekke økonomiske, sosiale og kulturelle problemer som oppstod, krevde felles innsats fra selve KP autonome området og Perm fylke. Det ble utredet sammenslåing, holdt folkeavstemning og vedtatt lover om sammenslåing.

Perm fylke har alltid vært bebodd av forskjellige etniske grupper. Det finnes tatariske og basjkirske tettsteder i fylket (de utgjør 1,5 % av fylkesarealet) – i Bardymskij-distriktet med sentrum i landsbyen Barda. 85 % av befolkningen er basjkirer, 5 % tatarer, 8 % russere og 2 % andre folkeslag.

I fylket bor det også ca. 10 000 mari og dessuten tsjuvasjere, udmurter, jøder, tyskere, polakker, hviterussere, ukrainere, koreanere, armenere, aserbajdsjanere og tadsjikere. Flertallet av befolkningen er russere – ca. 85 %. Russisk er et statsspråk for samkvem mellom folkegruppene.

I over 300 år har innbyggerne i fylket hatt felles husholdning. Med utbygging av industri og framvekst av byer foregikk det sammenblanding av etniske grupper som skyldtes blandede ekteskap. På den annen side, når folk bor så tett sammen foregår det nødvendigvis gjensidig påvirkning og berikelse av kulturene. I dag ser vi felles trekk i klesveien, måten å bygge boliger, landsbyer og gater på. Sivilisasjonen er kommet til landsbygda. Den har brakt med seg elektrisitet, gass, innlagt vann, fjernsyn, mobil kommunikasjon osv. Alt dette er positivt.

I midten av 90-tallet ble imidlertid negative trender synlige: stor fraflytting av unge mennesker til byene og ønske om et europeisk levestandard førte til at nasjonal egenart ble mindre tydelig. De fleste ungdommer behersker ikke sitt eget morsmål og har dårlige kunnskaper om sitt folks kulturelle tradisjoner. Vi må også huske på at utviklingen av telekommunikasjon har gjort det mulig å se både europeiske og amerikanske tv-programmer. Men betyr det at vil skal gi avkall på sivilisasjonens goder? Skal vi la jernteppet falle igjen? Det er klart, ingen ønsker dette. Vi bør se framover. Og det er i dag at vi legger grunnlaget for fremtiden.

En av de største utfordringene i dag er å ta vare på folkekulturen og utvikle den videre. Det ble i fylket i perioden 1995-2005 gjennomført et program for kulturutvikling som bl.a. bygget på
- styrking av det nasjonale innslaget på alle trinn av utdanningen
- sosiale og kulturelle endringer i byene og på landet

La oss dvele litt ved det første: styrkingen av det nasjonale elementet i utdanningen. Den innebærer i første rekke morsmålsundervisning på skolen, undervisning i nasjonal episk diktning og folkenes dagligdagse kultur og skikker.

Hvor vellykket dette arbeidet blir, avhenger av utdanning av lærere og kulturarbeidere som skal sette programmet ut i livet.

Det er Perm statlige pedagogiske universitet som utdanner lærere for etniske skoler. Kulturarbeidere blir utdannet ved Perm statlige høyskole for kunst og kultur som har 4 fakulteter:

-bibliotekfakultetet, som utdanner bibliotekarer, eksperter i dokumentkunnskap og sekretærer

- det sosialkulturelle f. som utdanner spesialister i sosial- og kulturforvaltning, reiseliv, teaterregissører

- det kunstnerisk-pedagogiske fakultet som utdanner kursledere innen etter- og videreutdanning for kunst- og kulturskoler og ledere for amatørgrupper

- kunstfakultet som utdanner skuespillere for teatrene i regionen (opera, ballett, drama, musikk) og kunstmalere (faget malerkunst).

Pensum ved alle fakultetene inkluderer 4 bolker:

1. Humanistiske, sosiale og økonomiske fag som er felles for alle fakultetene.

2. Generelle fag som skal sørge for faglig bredde.
Denne fagbolken tar hensyn til fakultetets egenart. For det kunstnerisk-pedagogiske fakultet for eksempel, inneholder den: folkekulturens teori og historie, litteratur-, kunst- og religionshistorie, regionkunnskap, undervisningsmetoder i folklore osv. For kunstfakultetet er det estetikk, musikk-, teater- og koreografihistorie osv.

3. Smalere fag som for det kunstnerisk-pedagogiske fakultetet er slike som musikk- eller koreografilærer, regissør ved amatørteater, kordirigent osv. Studentene tilegner seg ferdigheter som kunstutøvere (musikere, korsangere, dansere, skuespillere), samtidig som de lærer hvordan man skal undervise i spesialfag ved ulike etter- og videreutdanningsinstitusjoner og amatørgrupper.

4. Fagspesialisering som innebærer en dypere innsikt i det å fungere på bestemte arbeidsplasser, for eksempel på radio eller tv, eller ved et skoleteater.

I hver av disse bolkene finnes det fag som er felles for tilsvarende utdanningsinstitusjoner i hele Russland, og fag av regional karakter, som ivaretar regionens historiske, sosiale og kulturelle egenart, folklore og moderne kunst.

Hver bolk har også flere valgfag. Dette gjør det mulig å bruke så vel forskningen til professorene og lektorene ved høyskolen, som de nyeste landevinninger innen moderne forskning, kultur og kunst.

I det siste tiåret er det stiftet 18 frivillige organisasjoner i Perm fylke, slike som etniske kultursentra og etniske foreninger. De har som mål å ta vare på og gjøre allmennkjent det beste innen kulturen og tradisjonene til den enkelte folkegruppen.

I juni 2005 i byen Kungur i Perm fylke ble det arrangert den andre konferansen i mellomregionale nettverket ”Russisk verden”. Representanter fra Moskva by, Moskva fylke, Belgorod, Samara, Penza, Uljanovsk fylker, Nord-Ossetia og Dagestan og 39 byer og distrikter i Perm fylke deltok.

Arrangørene hadde som mål å legge grunnlag for positiv utvikling av det russiske folk i kulturell samhandling med andre folkegrupper i Perm fylke og Russland som helhet, samt å utvikle nye strategier for å harmonisere forholdet mellom folkene.

Prosjektet har som mål:
- å fokusere på nødvendigheten av utviklingen av det russiske folk på regionalt og nasjonalt nivå

- gjennom et omfattende og fargerikt arrangement å gi startskuddet til samordnete handlinger fra borgernes og myndighetenes side for å utvikle det russiske folk

- å presentere nye metoder og ideer for konkrete satsingsområder for å utvikle det russiske folk.

Under konferansen ble det holdt et seminar ”Det russiske folks utvikling i moderne Russland: problemer og perspektiver”. Over 200 personer, blant dem forskere, representanter fra det offentlige, kultur- og utdanningssektoren deltok i seminaret.

Den andre dagen ble det holdt en folkefest med rikt program. Man kunne for eksempel lære seg russiske, tradisjonelle folkeleker. Det var både russiske og andre amatørgrupper som var med og opptrådte. Til sammen var det over 10 000 deltakere på konferansen.

Dette arrangementet, som ble gjennomført for andre gang, hadde en betydning som overskred de regionale rammene for Ural og Volga-området, og det fikk støtte av myndighetene sentralt.

Tatiana Kazarinova, byen Perm
(oversatt av Alla Koskova Ofstad)








http://www.skedsmo.kommune.no/
   
© Norsk-russisk kultursenter   Web: Roy Carstensen. Oppdatert: 08.04.2018
Norsk-russisk.no bruker cookies for å huske ditt språkvalg på websiden.
Klikk på norsk eller russisk flagg i hjørnene for å velge språk.
OK