Norsk-russisk kultursenter
        Om NRKS Arkiv Galleri Linker Gjestebok  




     

Inntrykk av konserten av Moskva-patriarkatets mannskor
Artikkel opprettet 26.10.2005

8. august 2005 gav Moskva-patriarkatets mannskor en konsert i Den russiske føderasjons ambassade i Oslo. Dette kammerkoret kom til Norge første gang i 1996 og har deltatt på forskjellige festivaler for kirkemusikk. Når sannheten skal sies, har koret alltid vært det mest populære innslaget. Hver konsert er blitt møtt med stor applaus. Tidsskjemaet for norgesoppholdet er alltid meget stramt. Som nå, da koret akkurat var kommet fra Trondheim og straks gav to konserter i Oslo. Tradisjonen tro var den første for landsmenn i ambassaden og den andre i Oslo Domkirke.

Den 244. konserten i Norge, dit en gruppe medlemmer av Norsk-russisk kultursenter var invitert, ble meget vellykket. Salen var fullsatt. Hver sang ble fulgt av stormende applaus og bravo-rop.

Koret fremfører ortodokse kirkesanger og russiske folketoner. Alle sangerne er med i forskjellige kirkekor i Moskva. Nettopp derfor er det nettopp kirkesangene som er korets store forse.

Både i Russland og i verden for øvrig er det nå økende interesse for kirkekunst og kirkemusikk. Det avholdes festivaler og stadig flere konserter, og vår tids komponister viser stadig større interesse for den gamle russiske sangkulturen.

Den russiske kirkesangen har røtter langt tilbake i tiden. Ifølge evangeliene var det englene som brakte den første kristne sangen til jorden ved Jesu fødsel. Tradisjonen med å synge under gudstjenesten skriver seg fra Jesu siste måltid: ”Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget” (Mattheus 26.30).

Kirkekunsten tar sikte på å bevare åndelige idealer som ikke forandrer seg gjennom tidene. Og sangen gir i poetisk form tilhørerne en innføring i den ortodokse troens viktigste læresetninger.

Ortodoks kirkesang er blitt svært populær i Norge. Det er derfor ikke bare ortodokse troende som kommer til konsertene, men også andre som vet å verdsette forskjellige folks kulturtradisjoner og kunst uavhengig av om de tilhører den ene eller andre retningen innenfor verdens religioner.

Den ortodokse kirkesangen skiller seg fra repertoaret i de vestlige kirkene ved at den ikke akkompagneres av noe musikkinstrument. Denne hovedforskjellen virker også tiltrekkende på et vestlig publikum. Da den østlige kirkesangen tok form, forbandt Kirken bruken av musikkinstrumenter med hedenske skikker. For å trekke et skille mellom hedenskap og kristendom tillot derfor ikke den russiske ortodokse kirken at det ble brukt musikkinstrumenter under gudstjenestene. Menneskestemmen er et naturlig instrument, og intet musikkinstrument kan måle seg med den i påvirkningskraft.

Under sin kamp mot den katolske kirken satte den ortodokse kirken sin bruk av flerstemt sang opp imot ”orgelets uling”. Men den østlige kirkesangen har også et annet særtrekk – det er ikke bare stemmens klang som teller, men også sjelens klang. I gamle krøniker heter det at ”Det er som om sjelens gråt er nedfelt i notene”.

Moskvapatriarkatets kor sang rett og slett henrivende! De vakre, sterke stemmene trollbandt tilhørerne. Nesten alle sangerne hadde sine solopartier etter tur. Både kirkesangene og de russiske folkesangene rørte og begeistret publikum.

Sangen ”Snøstorm feier gjennom gaten” ble fremført med utrolig kjærlighet og lidenskap; ”Stenka Rasin” ble sunget med ekte russisk djervhet og kraft og ”Moskvakvelder” lød med stor varme og fortryllende skjønnhet. Kirkekomponisten Vasilij Zinovjevs sang ”Aftenklokken” med tekst av Ivan Kozlov lød høytidsstemt og lyrisk. Selv om denne sangen har kjente opphavsmenn, er den blitt så avholdt at den for lengst regnes som en folkesang. Musikken var gripende og sjelen sang!

Alle som var så heldige å få høre Moskvapatriarkatets kor, fikk en føling med Russlands storartede sangkultur og kunne glede seg over sangernes uvanlig vakre stemmer.

Ljudmila Sjkuro (oversatt av Tore-Jarl Bielenberg)








http://odin.dep.no/ud/norsk/bn.html
   
© Norsk-russisk kultursenter   Web: Roy Carstensen. Oppdatert: 18.04.2011